1) Tilpass miljøet

Vi kan starte med å tilpasse alle rom slik at barnet kan bli så selvstendig som mulig. Nedenfor ser vi eksempler av de forskjellige rommene: 

Inngangsparti

Ved inngangen kan vi sette en liten stol/ krakk slik at barnet kan sette seg ned for å kle på/ av seg, noen kleshengere i barnets høyde for å legge jakkene, en kurv der hattene og annet tilbehør er, og et område for å plassere skoene. Vi kan også legge til skjønnhet/ kunst som barnet kan se på, for eksempel små planter, bilder…

Bad

Badet kan tilpasses på ulike måter. En måte er å sette et læringstårn eller krakk slik at barnet kan nå vasken og speil, og dermed vaske hender og tenner. En annen form for tilpasning er å lage en individuell "hygienestasjon" i barnets høyde. Den hygienestasjonen skal ha alt barnet trenger for å vaske og rense hendene, og pusse tennene. 

Flere tilpasninger på badet inkluderer å gi dem tilgang til toalettet, enten gjennom krakk og toalettsete, eller ved å reservere litt plass på badet med en potte og toalettpapir. 

«Hygienestasjon» eksempler og en Kjøkkenhjelper brukt på badet.

Barnerom

På barnets rom er det viktigste at sengen og klesskapet er tilgjengelige for barnet. Barnet vil kunne komme seg inn og ut av sengen på egenhånd, samt velge klærne det skal ha på seg. I dette rommet kan vi også legge til et lite bibliotek med et lesehjørne. Bøkene legges i hyller vendt mot barnet slik at det er lett for det å velge.

Kjøkken

På kjøkkenet kan vi reservere en skuff eller flere skuffer der barnet når. Der kan vi oppbevare bestikk, tallerkener, glass og redskaper som barnet kan bruke til å servere snacks og tilberede bord og mat. Dersom vi reserverer skuffer, må barnet ha et sted det kan utvikle sine ferdigheter i (skjære frukt, servere vann osv.). Dette stedet kan være kjøkkenbenken, men for at barnet skal ha tilgang til den, er en krakk eller et læringstårn en mulighet.

En annen måte for at barnet blir selvstendig på kjøkkenet og tilegne seg praktiske livsferdigheter er gjennom bruk av et funksjonelt kjøkken, det vil si et lekekjøkken tilpasset barnet. Det er et lekekjøkken forvandlet til et «ekte» kjøkken, der barnet kan servere seg selv mat, vann, forberede bordet, skjære frukt med kniver tilpasset deres alder, osv. 

Det er også viktig å ha en "rengjøringsstasjon" i nærheten av kjøkkenet, slik at barnet kan rydde opp om nødvendig. Dette kan for eksempel inkludere en kost, en bøtte, en fille og et forkle.

«Funksjonelt kjøkken»

Spiseområdet kan være de voksnes bord med en utviklingstilpasset stol. Imidlertid velger noen familier i tillegg å sette et bord med stol i barnets høyde. Dette for at barnet kan lettere spise når det er sultent, tilberede snacks og bordet, og rydde det selv. 

Stue

Noen velger stuen for å sette barnets leker/materialer, og tilpasser et hjørne eksklusivt for barnets bruk. Andre bestemmer seg for å lage et lekerom på et rom, eller å inkludere lekene på barnets eget rom. Alle alternativer er gyldige, så lenge det er et miljø tilpasset barnet. Her er et par eksempler:

Hage

Barn elsker å delta i aktiviteter i naturen. Noe av det som har blitt veldig moderne nå til dags er "mud kitchen", som er et utendørs "kjøkken" der barna kan leke med alle sansene og gjøre aktiviteter med naturens elementer (vann, blader, jord, steiner). En annen måte å tilegne seg ferdigheter utendørs er ved å delta i hagearbeid, vanning av plantene, osv. Det viktigste er å involvere barnet så mye som mulig i daglige aktiviteter også knyttet til naturen.     

«Mud kitchen»

2) Lær barnet ferdighetene og la barnet øve 

Når miljøet er tilpasset, er neste steget å lære barnet. Med tålmodighet og tid, må vi la dem øve på de nye ferdighetene. I den siste delen forklarer jeg hvordan vi kan hjelpe barn å lære ferdigheter. 

Her er noen ferdigheter som barn kan begynne å lære fra de er 12 måneder gamle. Det betyr ikke at de skal mestre dem i denne alderen. Man bør huske at hvert barn er unikt og utvikler seg i sitt tempo.

1) Ved inngangen kan barnet:

• Lære å ta av seg jakken og henge den på kleshengeren.
• Lære å ta av skoene og plassere den i stedet som er beregnet for dem.

2) På badet:

• Kle av seg før badetid
• Legge klærne i skittentøyskurven. I tilfelle barnet ikke går, kan vi på forhånd klargjøre skittentøyskurven ved siden av der barnet kler av seg.
• Forberede pyjamas før badetid. Når det gjelder de minste, kan vi gi dem et valg mellom to pyjamasalternativer.
• Personlig hygiene: vask kropp og hår i badekaret, vask hendene etter toalettbesøk, gre håret, påfør krem.
• Pusse tennene: alltid med hjelp av en voksen når de er yngre. Vi kan for eksempel la dem pusse tennene først og så hjelper vi etterpå. 
• Gå på do alene: ​​hvis barnet er en baby og bruker bleie, kan barnet hjelpe med å hente bleie og våteservietter, og kaste den skitne bleien i søpla etter bleieskift.
• Hjelpe til å legge de skitne klærne i vaskemaskinen, og ta ut klærne for å henge dem til tørk.

3) På soverommet/ stuen:

• Velge bøker å lese og lekene de vil leke med. 
• Forberede klær til neste dag. Man kan gi et valg mellom to alternativer for bukser, to overdeler, osv.
• Slå lyset av og på når det trengs. 
• Rydde leker

4) På kjøkkenet:

• Dekke bordet for å spise. I dette tilfellet kan det brukes en duk der det står hvor man kan plassere de forskjellige bestikkene. 

• Servere vann til seg selv: denne oppgaven kan ta tid og mye søl, noe som vil gjøre at den lille også lærer å gjøre rent. Vi kan gi barnet en liten mugge fylt med vann slik at det kan helle vannet i glasset.
• Hjelpe til å vaske frukt/lage mat.
• Servere sine egne snacks: det kan hjelpe å ha et funksjonelt kjøkken eller en kjøkkenskuff kun for barnet, med de nødvendige redskapene for å oppnå denne oppgaven.
• Ta med tallerken og bestikkene til oppvaskmaskinen. 
• Lære sikkerhet på kjøkkenet: det er viktig for barnet å vite at komfyr og induksjonsplatene brenner, og at de aldri skal gå i nærheten av dem med mindre de er under tilsyn av en voksen.

3) Hvordan kan vi lære barnet visse ferdigheter?

Først av alt: dedikasjon og tålmodighet. Det er viktig å huske at barn liker å samarbeide og bidra, akkurat som voksne, og at nysgjerrighet fremmer læring. Med dette i tankene, her er noen tips som kan være viktige når barnet skal lære (og vi lærer bort) nye ferdigheter:

• Vær en rollemodell. Barnet må se oss gjøre aktiviteten før de gjør den. Vi kan vise hvordan man gjør det, sakte og i barnets høyde, og så be dem om å gjenta det. Tenk at alt vi gjør i løpet av dagen lærer barnet. Derfor må vi ikke bare fokusere på øyeblikket vi lærer dem ferdigheter, men vi må også være en god rollemodell når vi tror at de ikke er oppmerksomme eller ikke ser oss. 
• Vi kan dele aktiviteten inn i flere trinn, og de trenger ikke gjøre alle trinnene hver gang de gjør aktiviteten. Hvis de blir slitne, kan vi hjelpe med å fullføre. 
• Når de lærer, kan visuell støtte hjelpe å eksemplifisere de ulike trinnene i aktiviteten. Dette kan gjøres med ekte bilder. For eksempel, å vaske hendene:

Jo mer spesifikke bildene er (bedre å ta dem med mobiltelefonen hjemme: vasken, baderomssåpe, barnets håndkle, osv.) jo lettere blir det for barnet å gjenkjenne hva det skal gjøre.

• Ikke korriger hvis barnet gjør noe feil under aktiviteten. Barnet internaliserer da at det ikke kan gjøre aktiviteten uten intervensjon av en voksen. Feil er en læringsmulighet, og øvelse gjør mester. 
• Hvis barnet ikke klarer å gjøre noe og søker din hjelp, gi så lite hjelp som nødvendig.
• Forsterk atferden med spesifikk og beskrivende ros, med vekt på prosessen og ikke resultatet. For eksempel, i stedet for: «veldig bra» (som er et veldig generelt kompliment), kan vi si: «Jeg ser at du har konsentrert deg mye for å fylle glasset med vann!» Dette vil hindre barnet i å utvikle et behov for godkjenning fra den voksne og fra andre, og barnet vil heller føle seg stolt over egen innsats.
• Hvis barnet søler eller skitner under en aktivitet, kan man få barnet til å tenke på hva som kan gjøres for å gjøre det rent. For eksempel: hvis barnet søler et glass vann, spør: hva kan vi gjøre nå for at du og maten ikke blir våt?, og etter svaret bidra med å tørke. 
• Gi barnet muligheten til å øve på den nye ferdigheten så mange ganger som mulig. Repetisjon fører til automatisering. 
• Følge barnets interesser: for eksempel, hvis barnet spiser og viser interesse for å rydde opp i sølet sitt, la det vaske sølet og ikke gjøre det for ham/henne.