Den autoritative foreldrestilen eller positiv disiplin

Hva betyr «positiv disiplin»?

• En måte å oppdra barn på med kjærlighet, respekt, varme og empati, men samtidig etablere klare og trygge grenser.
• En pedagogisk modell som har som mål å gi foreldre verktøy til å forstå barnas (dårlige) oppførsel og vite hvordan de skal håndtere den med respekt.
• En pedagogisk modell som har som mål å gi livsferdigheter (sosiale, emosjonelle, kognitive) til barna våre.
• En form for foreldreoppdragelse som ikke er opptatt av selve «dårlige» oppførselen, men av roten til problemet: hva får barnet til å oppføre seg på denne måten?
• Gjensidig respekt mellom voksen og barn
• En metode som har som mål å styrke barnets indre motivasjon.
• En metode som lønner seg på lang sikt.
• En metode som krever mye innsats og introspeksjon fra den voksne.

 Positiv disiplin er en tilnærming til barneoppdraggelse som tar hensyn til barnets behov og følelser. Den kombinerer varme, følsomhet, og grensesetting med respekt. Denne foreldresstilen fokuserer direkte på roten til problemet og ikke på den synlige atferden. Denne metoden har langsiktige positive resultater, men den krever stort og konstant arbeid fra den voksne. Det er det samme som «den autoritative foreldrestilen», eller «gentle parenting» på engelsk.  

Og hva er det som IKKE definerer positiv disiplin?

• En løsning på problemene og «dårlig oppførsel» til barnet her og nå.
• En metode som bruker kontroll over barnet.
• Permissivitet, «å skjemme bort».
• En modell som kun krever arbeid av barnet.
• En metode som bruker belønning og straff for å forsterke barnets atferd.

Opprinnelsen

Positiv disiplin har sin opprinnelse i Alfred Adler, en østerriksk psykiater fra det 20. århundre. Han snakket om viktigheten av å ha respekt for barn. Han sa at alle mennesker har samme rett til verdighet og respekt, og det er derfor barn må respekteres akkurat sånn som voksne.

Hans disippel Rudolf Dreikurs fulgte adleriansk psykologi og valgte en oppdragelse basert på gjensidig respekt, som han kalte «demokratisk oppdragelse».

Jane Nelsen og Lynn Lott systematiserte all denne teorien og formidlet den gjennom opprettelsen av en positiv disiplin manual. 

Positiv disiplin er en metode som ikke bare brukes fra foreldre til barn, men som også er populær på andre områder som par, skoler, arbeidsplasser, osv. Det er allerede mer enn 70 land der positiv disiplin er en pedagogisk og sosial referanse. 

Hvilke andre foreldrestiler finnes?

Diane Baumrind (1966), en amerikansk klinisk og utviklingsorientert psykolog, utviklet en teori om de forskjellige foreldrestiler hun hadde observert hos foreldre, og etablerte tre hovedstiler:

• Autoritær: stil som innebærer streng foreldrekontroll. Foreldre bestemmer alt og barna må oppfylle forventningene deres. Hvis barna ikke er lydige, bruker foreldrene straff og trusler. Barn som er oppvokst i denne stilen følger regler og er lydige, men pleier å ha mangler i emosjonellkompetanse og sosiale ferdigheter. De har en tendens til å ha lav selvtillit og lide av angst eller depresjon.
• Permissiv eller ettergivende: det er en stil der foreldre er preget av å ha mangel på grenser og være veldig tolerante overfor barnet. Imidlertid er de kjærlige og gode til å kommunisere. På grunn av fraværet av grenser har barn en tendens til å være mer umodne og impulsive, men de kan ha gode sosiale ferdigheter.
• Demokratisk (den autoritative): det er foreldrestilen som Baumrind anser som ideell. Det handler om en balanse mellom kjærlighet/respekt, god kommunikasjon og grensesetting. Denne stilen tyr ikke til straff eller trusler, men bruker positive teknikker. Foreldre som bruker denne stilen er trygge og stoler på barnets evner. Barn av demokratiske foreldre har en tendens til å ha god selvtillit og selvbilde. Positiv disiplin er basert på denne stilen.

Noen år senere utvidet Maccoby og Martin (1983) Baumrinds arbeid og utviklet den fjerde foreldrestilen:

• Likegyldig eller forsømmelig: Det er en stil der foreldre ignorerer barnas behov (spesielt de emosjonelle). Barn oppvokst med denne stilen har svært lav selvtillit og dårlige sosiale ferdigheter.

 Grunnleggende prinsipper av positiv disiplin

1. Forbindelse (hjelpe barnet til å føle seg tilkoblet): dette betyr at vi må ta hensyn til barnet vårt, respektere det og gi det støtte uavhengig av oppførselen hen har vist. Det er viktig å få kontakt med barnet for å omdirigere oppførselen hans. Når et barn oppfører seg dårlig, det er når det trenger mest kontakt med oss. «Dårlig» oppførsel stammer fra et tilhørighetsbehov; barnet trenger å føle seg som en del av noe. Når et barn oppfører seg dårlig, prøver barnet å si: "Jeg vil bare føle meg tatt i betraktning."
2. Vær snill, men konsekvent: sett grenser med kjærlighet og respekt for barnet.
3. Positiv disiplin er effektiv på lang sikt: det er en metode som ikke gir resultater her og nå.
4. Den lærer livsferdigheter (sosiale, emosjonelle, kognitive) til barnet: denne metodens fokus er ikke først og fremst å endre et barns atferd, men å forstå hvorfor de oppfører seg på denne måten og lære dem ferdigheter som vil hjelpe dem i voksenlivet (f.eks. konfliktløsning , empati osv.).

Hvilke verktøy bruker positiv disiplin?

Som vi allerede har nevnt, bruker ikke positiv disiplin belønning eller straff for å håndtere barns atferd, men bruker i stedet positive strategier for å prøve å fremme barnets egne evner. Noen eksempler er: 

• Tilby begrensede valg til barn slik at de kan ta noen avgjørelser. For eksempel: "I dag har vi frukt til frokost. Hva vil du ha, en banan eller en pære?
• Rutinetabeller: kronologisk rutine av hva som skal skje gjennom dagen ved bruk av bilder. Den kan limes på en vegg, eller tavle, men det bør være et kjent sted for barnet i hens høyde. Dette gjør at barnet føler litt kontroll og forutsigbarhet, noe som kan bidra til å forhindre raserianfall. Følgende eksempel viser en rutine fra barnets morgen før man drar på barnehage/ skole:

Tips: bruk ekte bilder av barnets dag-til-dag, slik at han blir mer kjent med rutinen og det er lettere for ham å vite hva som kommer videre. f.eks. bruke bilder av barnets bestikk, av barnet som pusser tennene, av barnets klær og av skolen hans.

• Validering av følelser: aksepter alle følelsene som barnet har og stå i dem sammen. Det å forstå hvordan de føler og kommunisere det til dem er veldig viktig for at barnet føler seg validert.
• Barn har ikke evnen til å kontrollere sinne eller uttrykke denne følelsen på en akseptabel måte. Vi kan ikke forby barn å bli sinte, fordi det hadde vært å benekte en følelse som er like viktig enn andre. I dette tilfelle kan vi hjelpe barnet ved å finne alternativer til sinne. En fin materiell for dette er å lage en visuell hjul med de forskjellige alternativene. Eksempel:

• Nysgjerrighetsspørsmål: for å unngå å gi stadige ordre/instrukser som kan forårsake konflikt, kan vi bruke spørsmål som inviterer til refleksjon og hjelper å få til samarbeid. For eksempel, i stedet for å si: du må vaske hendene før vi skal spise, kan vi si: hva kan vi gjøre for å ha rene hender før vi spiser?
• For å styrke tilknytningen og båndet til barna våre kan vi bruke spesiell tid. Dette er et verktøy som innebærer å være full og absolutt oppmerksom på barna våre mens vi gjør noe aktivitet med dem i en viss tid. Alt barn ønsker er foreldrenes oppmerksomhet. Det handler ikke om å gjøre aktiviteter utenom det vanlige, som å gå på skøyter, eller gå på kino (som også er greit hvis det er mulighet for det), men om å bruke for eksempel 10 minutter om dagen før du legger deg for å snakke om hvordan dagen har gått, eller når det gjelder yngre barn å lese dem deres favoritthistorie.
• I tilfelle barn er svært følelsesmessig dysregulerte og har vansker for å roe seg ned, kan vi bortsett fra bruk av emosjonell validering også bruke «positiv time out». Dette består i å ha for eksempel et hjørne i rommet der barnet kan sette seg ned for å få tilbake roen, enten sammen med mamma/pappa, eller alene. I dette hjørnet kan vi ha et bilde eller en historie med følelser, slik at de kan identifisere hvordan de har det, og andre ting eller aktiviteter som hjelper dem å slappe av, for eksempel såpebobler, et favorittkosedyr, sanseflasker, osv. Elementene i dette hjørnet vil avhenge av barnets interesser.

• Å styrke barna våre med et språk som gjør at de føler seg kapable.
• Det å forsterke barnet for alt det gjør bra kan føre til at hen blir avhengig av andres godkjenning og dømmekraft. Derfor er det viktig at vi lærer å oppmuntre fremfor å rose barnet. Dette betyr at i stedet for å forsterke med fraser som: «veldig bra», «så fint det ble», som vanligvis er fokusert på resultatet av det barnet har gjort, kan vi bruke spesifikke beskrivende fraser: «du har fullført alt puslespillet alene!", eller "Jeg ser at du har brukt noen veldig livlige farger i denne tegningen". Dette gjør at barnet fokuserer på prosessen istedenfor hva andre tror om resultatet.
• Foreldres selvivaretakelse: det å være forelder kan være utmattende. For å kunne bruke positiv disiplin over tid, er det viktig at vi tar vare på oss selv. Med dette mener jeg at hvis du trenger en time om dagen for deg selv, for å lese, gå ut, se en venn eller trene, organiser dagen og se hvordan du kan få det til. Den timen vil få deg til å lade opp nok energi (fysisk og mentalt) til å føle deg bedre og være i stand til å gi den beste versjonen av deg selv til barnet ditt. Barna er glade når foreldrene også er det.

"Positiv disiplin fungerer ikke med mitt barn "

Vi hører denne setningen tusenvis av ganger, og det kan være sant. Det kan være at den fungerer i dag og at i morgen barnet har det ikke så lett for å samarbeide og respektere grensene. Vi må ta hensyn til at barnet kan gå gjennom mange utviklingsstadier der det utfordrer mer, prøver å bli mer selvstendig og blir mer sint. Dette gjør at vi får inntrykk av at det vi gjør ikke fungerer. Men vi kan ikke glemme at positiv disiplin har fokus på å lære barnet ferdigheter som kommer til å gjøre voksenlivet enklere. Og dette er noe som ikke vil skje i dag, i morgen eller neste måned, fordi positiv disiplin høster fruktene når barnet er eldre, selv en ung voksen.

For å fremme barnets samarbeid er det viktig å ha en varm, kjærlig og respektfull holdning. Den måten vi gjør og sier ting på er viktigere enn hva vi faktisk gjør eller sier. Holdningen vår kommer vanligvis til uttrykk i tonefallet vårt. Det nytter ikke å spørre barnet: «Glassvannet falt på gulvet. Hva blir det neste?" med alvorlig og truende tone, fordi dette spørsmålet i denne tonen verken inviterer eller motiverer til samarbeid.

Jane Nelsen og Lynn Lott foreslår i sin bok følgende trinn for at barnet skal samarbeide:

1. Gi uttrykk for forståelse for barnets følelser og sjekk med ham om du hadde rett. F.eks. Jeg ser at du er sint, stemmer dette?
2. Vis empati uten å unnskylde oppførselen. F.eks. Jeg forstår at du ble sint da mamma ba deg slå av TV-en, men jeg kan ikke la deg behandle meg slik.
3. Del dine følelser og oppfatninger. F.eks. Jeg blir også sint noen ganger når jeg må slutte å gjøre noe jeg liker.
4. Be barnet fokusere på en løsning. Spør om hen har noen ideer om hva man skal gjøre i fremtiden for å unngå problemet. Hvis ikke, kom med forslag til dere kommer til enighet. F.eks. Hva tror du vi kan gjøre neste gang for at du skal føle deg bedre når du må slå av TV-en? Hvis barnet gir deg en akseptabel løsning, aksepter. Hvis ikke, prøv å forhandle med ham: Hva tenker du hvis mamma varsler deg når det er 5 minutter igjen med timer på mobil, og når den ringer slår du av TV?

Virker da positiv disiplin?

Forskning viser at barn med bedre resultater på det relasjonelle, emosjonelle og pedagogiske området har foreldre som oppdro dem med tilknytning og grenser, det vil si: positiv disiplin (autoritativ stil). 

Kort sagt, forskning har bevist at den autoritatve foreldrestilen er den beste for å oppdra glade, selvsikre, selvstendige og intelligente barn. 

I neste blogg vil vi snakke om de positive effektene denne foreldrestilen har i barnets oppdragelse.

Referanser

Cranner, K.V (2021). Dette er oppdragerstilen som fungerer. Universitetet i Stavanger.  https://forskning.no/barn-og-ungdom-boker-partner/dette-er-oppdragerstilen-som-fungerer/1871419

Dewar, G (2017). Den autoritative foreldrestilen. https://montblanczone.com/nb/den-autoritative-foreldrestilen/#:~:text=Den%20autoritative%20foreldrestilen%20er%20en%20tiln%C3%A6rming%20til%20barneoppdragelse,De%20unng%C3%A5r%20%C3%A5%20ty%20til%20trusler%20eller%20straffer.

Guijarro, S (2021) Disciplina positiva: herramientas para una educación respetuosa. https://www.criarconsentidocomun.com/herramientas-de-disciplina-positiva-para-una-educacion-respetuosa

Lewis,R (2021). What is gentle parenting? https://www.healthline.com/health/parenting/gentle-parenting

Nelsen, J. (2011). Positive Discipline: The Classic Guide to Helping Children Develop Self-Discipline, Responsibility, Cooperation, and Problem-Solving Skills. Ballantine Books, New York.

Ockwell-Smith, S (2015) What is gentle parenting and why you should try it? https://sarahockwell-smith.com/2015/08/20/what-is-gentle-parenting-and-why-should-you-try-it/

Siegel, D.J. & Bryson, T.P. (2016).  No-drama discipline: the whole-brain way to calm the chaos and nurture your child’s developing mind. Random House Publishing Group.

Torres, N (2021). Disciplina positiva. https://www.psicoactiva.com/blog/la-disciplina-positiva

https://disciplinapositivaespana.com

https://infanciaenpositivo.com