Hva er «Montessori»?

Maria Montessori

Maria Montessori ble født 31. august 1870 i Roma, Italia. Som 20-åring ble hun fysiker og  matematiker, og i 1896 ble hun doktor i medisin. Hun var en av de første kvinnelige legene i Italia. 

På slutten av 1800-tallet arbeidet hun med barn med utviklingshemming på en psykiatrisk klinikk.  I løpet av denne perioden utviklet hun gjennom vitenskapelig observasjon og eksperimentering  mange pedagogiske materialer for å hjelpe disse barna. Disse materialene skulle senere bli grunnlaget for hennes pedagogiske metode: Montessori.  

Maria Montessori fortsatte opplæring i pedagogisk filosofi, psykologi og antropologi. Senere,  etter å ha sett de positive resultatene som hennes materialer og metode hadde, bestemte hun  seg for å tilpasse denne metoden for alle typer barn. 

I 1907 åpnet hun den første Montessoriskolen, Casa dei Bambini (Barnas hus), for barn fra  familier med lav sosioøkonomisk status. Kort tid etter spredte Montessori-metoden seg over hele  verden, og Maria Montessori fortsatte å utvikle ideer for barn i alle aldre mens hun reiste verden  rundt. 

Maria Montessori levde i eksil på grunn av andre verdenskrig, og døde 6. mai 1952 i Nederland. 

Montessori-metoden

Montessori-metoden er en pedagogisk metode, en utradisjonell pedagogikk som fokuserer på å  fremme barnets selvstendighet og personlig utvikling i klasserommet. For Maria Montessori var  målet med utdanning å la barnet nå det optimale utviklingsnivået (intellektuelt, fysisk,  emosjonelt og sosialt). Dette skiller seg sterkt fra vår utdanningssystem, hvor målet er å lære mye  kunnskap og prestere i ulike akademiske fag som matematikk, litteratur m.m. 

I Montessori ser man også et dynamisk forhold mellom barnet, den voksne og læringsmiljøet.  Dette betyr at barnet ikke er passiv og mottar informasjon og kunnskap gjennom den voksne,  men at det har ansvar for egen læring. Barnet lærer med støtte fra miljøet (som er organisert og  inkluderer spesifikke materialer) og den voksne (som respekterer barnet og organiserer hele miljøet for dets optimale utvikling) (Davies, S. 2019).

Noen grunnleggende prinsipper for å forstå Montessori-pedagogikken er (Davies, S. 2019): 

Forberedelse av miljøet: den voksne skal legge frem materialer etter barnas alder i barnas  høyde på hyller, sortert fra lavest til høyest vanskelighetsgrad.  

• Barn er født med et naturlig ønske om å lære. Ifølge Montessori har barn en intern motivasjon,  de er nysgjerrige av natur. 
• Læring er praktisk og konkret: barn må manipulere materiale for å lære. 
• Barn går gjennom sensitive perioder, tider der de er spesielt interesserte i å lære en ferdighet og de lærer nesten uten innsats. F.eks. i en sensitiv bevegelsesperiode kan barnet være  interessert i å klatre på møbler. 
• Barn skal ha frihet til å lære, men innenfor grenser som er etablert på en affektiv og respektfull  måte. F.eks. de kan velge klærne de skal ha på seg, men vi begrenser deres valg til klær som  passer til den aktuelle årstiden. 
• Den voksnes rollen er observasjon, for å se hva barnet er interessert i og kunne forberede  miljøet etter dets interesser, samt sette grenser når det er nødvendig. 
• Selvstendighet og ansvar. 
• Hvert barn har sin egen individuell utvikling. Montessori-pedagogikken respekterer barnets  egen rytme i læringen.  

I Montessori-metoden brukes spesifikke læremidler som varierer etter barnets alder. Disse  materialene er vanligvis organisert hver for seg i en fatt på hyller som er tilgjengelige for barn.  Tanken er at barn står fritt til å velge materialet som fanger deres spontan interesse, og de skal  få jobbe uavbrutt så lenge de vil med det materialet, hvor og med hvem de vil, så lenge de legger det tilbake etterpå. Lærerens rolle er kun å observere og være veileder når det er nødvendig. 

I Montessori-klasserommet er barn i ulike aldre sammen, for eksempel barn fra 3 til 6 år, eller fra  6 til 9 år. Dette gjør at eldre barn kan utvikle lederegenskaper, mens yngre barn har mulighet til  å lære av eldre barn. Klasserommet er delt inn i arbeidsområder for de ulike fagene, samt  individuelle eller felles arbeidsområder (med grupper av stoler og bord).

Hvorfor er Montessori en så populær metode? 

De fleste barna som Maria Montessori jobbet med, besto Statens eksamenene med mye høyere  poengsum enn barn uten utviklingshemming. Av denne grunnen tillot Staten henne å sette sine 

ideer i praksis i det italienske utdanningssystemet. Det var da at hun etablerte den første  Montessori skole, som nevnt ovenfor. 

Grunnet de positive resultatene, ble denne alternative pedagogikken fort kjent over hele verden. 

I dag har Montessori-pedagogikk blitt en internasjonalt anerkjent tilnærming til barns utdanning.  Det er mange programmer og rundt 20 000 Montessoriskoler over hele verden. 

Det er mange vellykkede mennesker som har vokst og lært med denne metoden, som Larry Page  og Sergey Brin (grunnleggere av Google), Jeff Bezos (grunnlegger av Amazon), Anne Frank (kjent  dagbokforfatter under andre verdenskrig), skuespiller George Clooney eller Gabriel García  Márquez (Nobelprisen i litteratur), blant andre (Ruhl 2021; Davies, S. 2019). 

Vitenskapelig studier om Montessori-metoden 

Den siste systematiske, vitenskapelige gjennomgangen (Gentaz & Richard, 2022) oppsummerer  effektene av Montessori-pedagogikk på skolen. Den tar for seg tre studier. 

Den første studien av Lillard & Else-Quest (2006) sammenlignet kognitive, akademiske, sosiale og  atferdsvariabler hos 5 og 12 år gamle barn som mottar Montessori-undervisning versus barn med  tradisjonell utdanning. Resultatene var at barn i Montessori-klasserom viste bedre skår i  eksekutive funksjoner (kognitiv fleksibilitet), lesing, matematikk, vokabular, kreativitet og sosial  problemløsning (Marshall, 2017). 

Den andre studien av Lillard et al. (2017) er en forbedring av forrige studie. Forfatterne  modifiserte noen variabler og målte effektene på forskjellige tidspunkter. Resultatene viste at  elever i Montessori-klasserom gjorde mer fremgang i akademiske og enkelte kognitive ferdigheter («Theory of Mind») over tid. Forfatterne fant ingen forskjell i kreativitet, i motsetning  til forrige studie (Marshall, 2017). 

Den tredje studien av Courtier et al. (2021) vurderte en rekke akademiske, kognitive og sosiale  variabler hos barn i alderen 5-6 år i franske offentlige skoler med lav sosioøkonomisk status, og  delte gruppene inn i Montessori-klasserom og konvensjonelle klasserom. Den sammenlignet  også ytelsen til disse versus private skolene i Frankrike med Montessori-pedagogikk. Resultatene  viste bedre ytelse på leseprøver i Montessori-klasserom på offentlige skoler, enda bedre enn på  private skoler. 

Selv om det finnes studier med lovende resultater, har de metodiske begrensninger. Dette gjør  det vanskelig å konkludere at Montessori-metoden fører til bedre utvikling i barn. I tillegg er det 

mange ulike komponenter (spesifikke materialer, observant voksen, bevegelses- og valgfrihet,  selvstendighet…) som gjør det vanskelig å vite nøyaktig hva som fungerer (Ruhl, 2021). Metoden  har imidlertid positive sider, og det er vanskelig å ignorere de lovende resultatene, noe som tilsier  et behov for videre forskning. 

Fra klasserommet til hjemmet 

Studier av effekten av Montessori-metoden er fokusert på effektivitet i klasserommet, ikke  hjemme. Likevel velger mange familier å bruke denne pedagogikken hjemme for å fremme  dagliglivets ferdigheter fra barnet er veldig ung. På denne måten lærer barnet å ha ansvar  hjemme, å samarbeide og bidra, og å bli mer selvstendig etter hvert som det tilegner seg nye  ferdigheter, noe som bidrar til å fremme positiv selvfølelse. 

Så, hvordan bruke Montessori-metoden hjemme? I sin bok "Smårollingen" («The Montessori  toddler») gir Simone Davies oss mange tips for å organisere hjemmet og begynne å bruke den  velkjente metoden. Her oppsummerer og samler jeg noen som jeg oppfatter å være viktige: 

- Tenk på barnet i hvert rom. Barnet må kunne bevege seg uten å trenge en intervensjon fra den  voksne.  

– Det er viktig at noen møbler er i barnestørrelse, spesielt stoler og bord. Vi kan også plassere  kunst og planter i dets høyde for å legge til skjønnhet i miljøet. 

– Jo yngre barnet er, jo enklere er oppgavene som vi vil at de skal lære og jo færre trinn vil disse  ha. Som foreldre er det viktig å fokusere på læringsprosessen og ikke resultatet av oppgaven som  barnet utfører. 

- Sett en hylle i barnets høyde hvor man kan plassere noen materialer som er interessante for  barnet. Hvert material skal ha sin plass og den skal være ryddig.  

- Gjenbruk materialer ved å rotere. Når vi skal legge nye materialer/aktiviteter kan vi lagre de  eksisterende på et sted der barnet ikke vil se, og ta ut de nye materialene.

Forfatteren anbefaler også et "Montessori Home Starter Kit", som inkluderer:

1. Lite bord og stol 
2. Lav hylle 
3. Bibliotek eller boks for bøker 
4. Lav seng eller madrass på gulvet 
5. Krakk for å kunne nå vasken på badet.  
6. Lave kroker med rengjøringsredskaper 
7. Stiger eller læringstårn for å hjelpe på kjøkkenet 
8. Lave kroker for å henge jakker eller ting i entréen. 

Referanser 

Courtier, P.; Gardes, M.-L.; Van der Henst, J.-P.; Noveck, I.; Croset, M.-C.; Epinat-Duclos, J.; Léone,  J. & Prado, J. (2021). Effects of Montessori education on the academic, cognitive, and social  development of disadvantaged preschoolers: A randomized controlled study in the French  public-school system. Child Dev., 92, 2069–2088. 

Davies, S. (2019). The Montessori Toddler: A Parent’s guide to raising a curious and responsible  human being. Jacaranda Tree Montessori ,USA: Workman Publishing Co. 

Gentaz E, Richard S. (2022). The Behavioral Effects of Montessori Pedagogy on Children's  Psychological Development and School Learning. Children (Basel). 20;9(2):133. 

Lillard, A. S. & Else-Quest, N (2006) Evaluating Montessori education. Science 313, 1893–1894. 

Lillard, A.; Heise, M.; Richey, E.; Tong, X.; Hart, A. & Bray, P. (2017) Montessori preschool elevates  and equalizes child outcomes: A longitudinal study. Front. Psychol. 8, 1783. 

Marshall C. (2017). Montessori education: a review of the evidence base. NPJ Sci Learn. 27;2:11. 

Ruhl, C. (2021). Montessori method of education. Simply Psychology.  

www.simplypsychology.org/montessori-method-of-education.html 

https://en.wikipedia.org/wiki/Maria_Montessori