Jeg heter Yaiza og er en mor og psykolog på 30 år. Jeg er spansk, og jeg har jobbet i Norge i flere år som barnepsykolog. Jeg har alltid vært interessert i barneutvikling, oppdragelse og barnas velferd, men siden jeg fikk datteren min for et drøyt år siden har denne interessen blitt sterkere. Derfor, da jeg fikk anledning til å undersøke og skrive om disse temaene hos Kjøkkenhjelper.no, nølte jeg ikke med å gjøre det.

Realiteten er at jeg har visst om Montessori-metoden lenge, men det var da jeg ble mor at jeg tok meg tid til å lære mer om den. Til tross for at det er en metode som brukes i barnehagen og på skolen, er det mange familier som har bestemt seg for å tilpasse denne måten å lære og oppdra barna på hjemme. Det finnes dog lite forskning av hvilke effekter denne metoden kan ha i barneutvikling hjemme. 

Hva er fordelene og ulempene av Montessori metoden?

Fra mitt ståsted som psykolog, synes jeg at Montessori-metoden kan være fordelaktig på forskjellige områder: 

1) Det er en metode som øker barnets autonomi og uavhengighet gjennom tilegnelse av nye ferdigheter, noe som har positive effekter på selvfølelsen siden barnet opplever seg selv som dyktig.

2) Følelse av tilhørighet og nytte: barn trenger å føle seg som en del av noe, akkurat som voksne. Å tilpasse denne metoden hjemme gir dem muligheten til å bidra og føle seg verdsatt, nyttige og inkludert. 

3) Det forsterker tilknytning mellom foreldre og barn: Montessori er en metode basert på gjensidig respekt mellom den voksne og barnet. Den voksne bruker en empatisk måte å oppdra barnet på, og fokuserer på barnets behov og på å fremme en god emosjonell intelligens hos barnet.  Denne opdragelse metoden bruker for eksempel ikke "time out" (tenkekroken), og heller ikke straff eller trusler som en læringsmetode. Det handler om å etablere grenser med kjærlighet og respekt, ikke med autoritet. Dette kan være en beskyttende faktor mot utviklingen av ulike psykiske problemer i voksen alder. 

4) Oppmerksomhet: Montessori legger vekt på å respektere barnets arbeidstid og tempo uten å avbryte med kommentarer, instruksjoner, positiv forsterkning som for eksempel «veldig bra, så flink du er, det er slik det gjøres». Dette hjelper barnet å konsentrere seg uten distraksjoner, og gjør at tiden det bruker konsentrert på en oppgave forlenges.

5) Metoden kan oppmuntre til beslutningstaking gjennom fritt valg, ved å oppmuntre til refleksjon og ved å la barnet løse problemer selv. For eksempel, hvis et barn ønsker å klatre et sted i parken, og føler seg kapabel til å gjøre det, er det greit å la det ta begrenset risiko for å teste hvor grensene dets går. Den voksne kan følge barnet i nærheten i tilfelle barnet trenger hjelp.

6) Kjærlighet til læring: med denne metoden lærer barnet gjennom nysgjerrighet og ut ifra sine egne interesser, noe som fremmer en indre motivasjon for å lære.

Likevel har Montessori også noen mangler. Etter min mening er de viktigste følgende:

- Tenker ikke på symbolsk lek, som er vesentlig for den kognitive utviklingen til barn. Dette er en type spill der barn går fra en reell situasjon til en "imaginær" situasjon, dvs. at de representerer virkelige scenarioer i fantasien. F.eks. lekekjøkken, være mamma/pappa til en dukke osv.

– Den legger mye vekt på bruk av veldig konkret og spesifikt materiale utviklet av Maria Montessori, materialer som kan være dyre.

– Bruk av slike materialer gir ikke barnet tilgang til fantasi. Det er en metode som legger vekt på det virkelige, siden barn vanligvis ikke klarer å skille mellom virkelighet og fantasi før i 5-6 års alderen. Derfor er alle bøker brukt i Montessori med ekte bilder (ikke tegninger), eller lekene laget av tre (når det også er andre leker som ikke er laget av tre som er fine å bruke, for eksempel dukker, bordspill, duplo).

– Lite språkbruk av den voksne for å lære barnet. Den voksne er bare en observatør og når den modellerer (eksemplifiserer) en atferd er det i stillhet. Maria Montessori understreket viktigheten av enkelhet for at barnet skal fokusere på oppgaven og ikke miste konsentrasjonen ved å se på den voksne snakke.

Som regel når vi gjør ting i hverdagen snakker vi til oss selv, enten høyt eller lavt. Hvis dette språket som vi bruker med oss ​​selv er positivt, kan det være gunstig for barnet som observerer oss, både for utviklingen av sitt eget språk og for å skape en positiv intern dialog (hvordan barnet vil snakke til seg selv). For eksempel, når vi vanner plantene kan vi snakke: «Nå legger jeg vann i vannkannen … Vel, da er det gjort, og nå skal jeg vanne denne planten... Veldig bra, jeg har allerede klart å vanne den første planten. Nå går jeg til den andre... Bra jobbet, nå er jeg ferdig».

Eksempel på hvordan vi tilpasser vårt hjem til ett åring

Ønsker du å bruke Montessori hjemme, er det ikke nødvendig å følge metodikken fra A til Å. Som det skjer i psykologi, er det mange metoder og tilnærminger, og ikke alle passer for alle. Det gjelder å finne hva av denne metoden kan fungere i forhold til måten vi ønsker å oppdra på og hva som passer best for hver familieliv. 

I vårt hjem har vi begynt å tilpasse Montessori-pedagogikken, spesielt i det praktiske livet for å hjelpe datteren vår til å tilegne seg hverdagslige ferdigheter. Noen av måtene vi har begynt å tilpasse Montessori-metoden hjemme er:

- Bruk av møbler i hennes høyde. For eksempel en liten bokhylle med bøkene vendt mot henne slik at hun kan plukke de opp og lese når hun vil, eller en hylle med 6-8 leker av hennes interesse.

- Gjennom fri bevegelse i sitt trygge rom og rundt i huset (under tilsyn), samt friheten til å velge hva hun vil leke med til enhver tid.

– Vi lar henne velge mellom ting innenfor grenser. For eksempel hvilken frukt vil du ha til frokost, eller hvilke klær vil du ha på deg i dag (velg mellom to bukser og to bodyer, tilpasset årstiden).

– Vi får henne til å delta i husarbeid, som for eksempel å legge klærne fra kurven inn i vaskemaskinen, eller ta ut de allerede vaskede klærne; rengjør hvis sølt eller skittent; gre håret etter bading; pusse tennene (dette alltid med voksen intervensjon); vaske frukt som skal spises; hjelpe til å lage mat med bistand av et læringstårn; hjelpe til med å organisere lekene/materialene som legges ut.

Som foreldre er det vanskelig å holde seg på sidelinjen og ikke gripe inn hver gang barna våre sliter med en oppgave, eller når vi har det travelt. Men med denne metoden er det nødvendig å være tålmodig og la barna gjøre og gjennomføre mens vi ser på. For hvis vi gjør alt for dem, lærer de at de trenger en voksen for å hjelpe dem. Hvis vi tror at de er kapable, vil de føle seg kapable og vise seg kapable. 

Må jeg handle dyrt barneutstyr?

Jeg vil understreke at Montessori ikke bare refererer til dyre trematerialer eller pinterest-rom, det er mye mer enn det, som vi har sett ovenfor. For å bruke Montessori kan vi faktisk gjenbruke materialer/møbler som vi har hjemme og gjøre dem tilgjengelige for våre små. Et eksempel er at i stedet for å kjøpe et trekjøkken og gjøre det funksjonelt for barna våre (der vi kan legge redskaper, snacks, vann, såpe osv.) kan vi holde en kjøkkenskuff der barnet når og legge det som er nødvendig der. En annen måte å oppmuntre til samarbeid på kjøkkenet er å gi tilgang til hele området gjennom bruk av et læringstårn (som vil være nyttig i mange andre situasjoner), eller en krakk/trapp, alltid under tilsyn av en voksen. Da er det viktig å fjerne blant annet skarpe og  giftige gjenstander.

Er du far/mor og har lyst til å komme i gang med denne metoden hjemme, anbefaler jeg boken «The Montessori Toddler: A Parent’s guide to raising a curious and responsible human being («Smårollingen» på norsk) av Simone Davies (2019) hvor forfatteren forklarer og illustrerer bl.a. hvordan man kan begynne å tilpasse miljøet og ulike aktiviteter å gjøre etter barnas alder, alt dette på en veldig forståelig og enkel måte. 

Referanser

Davies, S. (2019). The Montessori Toddler: A Parent’s guide to raising a curious and responsible human being. Jacaranda Tree Montessori ,USA: Workman Publishing C